York, dag 6

Maratondagen

Idag har vi sett hele York på 6 timer! Eller, vi har i det minste sett store deler av byen... Igår kjøpte vi hvert vårt Yorkpass, et kort som gir gratis adgang til en haug med forskjellige attraksjoner og lignende i York og omegn. Først på listen stod Jorvik Vikingsenter, og her er et lite tips til alle som skal til York og vil innom Jorvik, gå tidlig på dagen, helst rett etter åpningstid, og gå en ukedag – ikke helg. Besøkende slippes nemlig inn i puljer, og det tar ca 5-10 minutter mellom hver pulje slippes inn. Dermed blir køene ofte riiiimelig lange ut på dagen og spesielt i helgene. Vi kom ca kvart over ti på morgenen på en mandag før fellesferien i England (stedet åpner klokken ti), og allerede da måtte vi stå litt i kø. Ikke lenge heldigvis, men det viser bare hvor fort det dannes køer her.

Et annet tips – ikke planlegg hele dagen på vikingsenteret. Å si at en time her er mye, er ikke å overdrive. Nå trykket riktignok ikke vi på alle knapper og leste hver enda lille plakett på veggene, men vi brukte uansett ikke mer enn ca en halvtime på hele prosjektet. Ei heller er det særlig lurt å bruke masse penger på inngangspenger, kjøp heller det nevnte Yorkpasset. Om du står i luken og kjøper billetter for en dyr penge tror jeg nok at du kan bli skuffet over hele prosjektet. Med Yorkpasset kommer man gratis inn, og muséet er en fin start på en sightseeingdag i byen, men som sagt, ikke noe å planlegge hele dagen rundt.

Etter Jorvik hadde vi tenkt oss til York Dungeon, men stedssansen var ikke helt til stede denne morgenen. Så istedenfor å ta til høyre tok vi en venstresving, og kom forbi Fairfax House. Dette er et gammelt hus fra 1700-tallet som er møblert likt et hus fra den tiden, med ekte møbler og gamle folk som sitter i hvert rom. Nå er riktignok ikke den eldre garde en del av utstillingen, de var faktisk guider som bare hadde som oppgave å snakke og fortelle om det rommet du var i akkurat nå (selv om et par av de riktignok så ut som om de hadde vært tilstede da huset ble bygget... Nei, det var ikke særlig snilt sagt... De var koselige og pratsomme, og vi brukte en del minutter lenger her enn vi hadde tenkt til å begynne med, for vi ble stående og prate med disse beboe... ehh... guidene).

Fookin' hell!

På vei ut fra Fairfax fikk vi forklart veien til York Dungeon, som faktisk bare lå rett rundt hjørnet. Vi tuslet ned mot en bygning som stod i full fyr og flamme, i alle fall om all røyken som stod ut døren var noen indikasjon. Hvilket den ikke var, for det var bare show og stemning i inngangspartiet til Dungeon. Vi kommer inn døren og blir møtt av to jenter som smilte pent og vennlig og ba meg kappe hodet av Toma med en øks, mens de tok bilde... En helt vanlig dag i York med andre ord. Etter å ha vist Yorkpasset og latt være å kjøpe dyre dyre informasjonsbrosjyrer til en sinnsyk penge, gikk vi med freidig mot videre inn i fangehullet. Her var de vanlige gimmickene, høyttalere med stønnelyder og dukker i hjørnene som plutselig ble lyssatt idet trykkluftkompressorene gikk amok og sendte full storm i ansiktene våre. Same old same old med andre ord, ingenting som egentlig skremmer mer enn man lar det skremme.

Tenkte jeg... Vi har nå altså vandret et stykke inn i bygningen, for ikke lenge siden skimtet jeg de som gikk foran oss og hadde dermed en viss peiling på hvor vi skulle. Vi ble nå ruslende rimelig rolig gjennom gangen, og leste på informasjonen på veggene og så på de stakars maltrakterte dukkene som satt rundt om kring. Jeg likte meg egentlig ganske godt der, helt til en av dukkene plutselig ikke var stasjonær lenger, og befant seg rett bak ryggen på meg. Og begynner å snakke til meg. I en mørk gang. Uten at jeg har hørt noe som helst bevege seg. Jeg innrømmer at jeg kvapp rimelig godt til der! Men jeg er stolt over at jeg hverken hoppet eller hylte, men det kom gloser (jf overskriften...). Hvorpå skuespilleren (ikke dukken nei... var sikker på at det bare var dukker der... så feil kan man ta ja) på nonchalant ultrabritisk utbryter "Now, well, that was kind of rude wasn't it?" og går sin vei... Bare bra for hans del at jeg reagerer med ord (på engelsk faktisk... merkelig det der) og ikke en knyttet neve, kunne blitt en interessant dag det da :p

Men spøk til side, York Dungeon kan virkelig anbefales til alle som ikke har et svakt hjerte og som tør å kanskje drite seg litt ut. Veldig bra gjennomført, med dyktige skuespillere og ikke bare kjedelige dukker og blikkbokslyd fra knitrende høyttalere.

Men nå er det på tide å finne sengen, toget går klokken 07:23 i morgen tidlig og det hadde vært litegranne kjedelig å miste det. I løpet av i morgen ettermiddag er vi tilbake i Bergen :D