York, dag 1

Vorspiel

Etter lang og intens planlegging (ca én dag foran pc'en...) var turen til York på plass. Flybilletter, togbilletter og opphold var kjøpt og betalt. Pakkingen tok til kvelden før, og var unnagjort på ca 20 minutter (ja jenter, pakking KAN faktisk gjøres fort). Eneste problemet var å komme seg til flyplassen... Flyet gikk 06:10, og med bilen på verksted ringte jeg min (frem til da) gode venn Assen for å høre om ikke hun kunne kjøre oss (siden hun skylder meg sånn ca trehundreogfjørti kjøretjenester...). Men neida, først tok hun ikke telefonen fordi hun sov til sekstiden (på kvelden ja... Men her skal jeg vel egentlig ikke skrike for høyt, jeg har vært kjent for å klare å forsove meg til jobb klokken ti om kvelden... Steiner og glasshus og alt det der...) og når jeg endelig får tak i henne rett over midnatt så var det en del alkohol inne i bildet. Så, ingen kjøring der i gården, og meg og Toma måtte belage oss på flybussen.

Klokken var nå blitt over tolv om natten, og flyet skulle gå ti over seks, flybussen ut gikk rett over fire. Søvn hadde så absolutt vært en mulighet, men vi valgte heller denne løsningen:

God og brisen, tre og en halv time senere, var det på tide å tenke på bussen til flyplassen. Det var på veien til bussen jeg oppdaget et liiite problem i min ellers så perfekte gjennomføring av planlegging og pakking. Kofferten min har riktignok hjul den kan rulle på, men rekker ikke ned til bakken! Hvis jeg prøver å trekke den etter "rullehåndtaket", er det eneste resultatet at den henger på skrå ca ti centimeter over bakken. Så istedenfor å enkelt trekke kofferten etter meg over brosteinen i de tidlige timer, måtte jeg bære driten...

On a side note: Bergen må være den rensligste byen i verden, her vasker de faktisk fontenene i såpe så de skal være rene og pene:

Eeeller, det kan være det var noen fulle idioter som synes det var ustyrtelig morsomt å hive en flaske Zalo i vannet... Jeg velger å tro det første!

Flyturen Bergen – Amsterdam og Amsterdam – Manchester var ikke mer spennende eller kjedelig enn en vanlig flytur, med unntak av at flytur på uggen mage og fallende rus ikke er helt å anbefale. For at ikke flytur to skulle bli noe anderledes fra flytur én, så drakk vi derfor mer når vi ankom Amsterdam... Jada, øl og pizza klokken 9 om morgenen er fine ting det :p

"Are you talkin' to me?!?"

Flyplasser er skremmende dyr... Store og lunefulle, med uforståelig skilting og permanent sinte og mistenksomme mennesker med walkie-talkie og myndighet til å arrestere deg. Så vi vandrer gjennom dyret som er Manchester International Airport, og kommer til passkontrollen. Her sitter det mennesker som kan tillate eller nekte reisende adgang til landet, med andre ord, folk man gjerne behandler med litt respekt. Så når Toma, med blodskutte øyne og alkoholånde, høyt og på tydelig Sopranosamerikansk utbryter "are you talkin' to me" til en av tollerne i skranken, ser jeg ferien fare ut vinduet og en lang og litt for intim samtale på et bakrom virker rimelig sannsynlig.

Heldigvis humrer bare tolleren vi snakker med, begynner å snakke om norske pass og fotball, og lar oss passere without further ado. Dermed er vi tilbake i normal flyplassmodus, dvs hente baggasje på rullebånd, slentre gjennom grønn sone på tollen og finne ut hvor transporten videre går fra. På vei til toget observerer vi at vi har blitt ønsket velkommen med et bergensvær av beste (verste) kvalitetet: Det høljer...

Togturen til York husker ingen av oss alt for mye av, da lå vi og duppet mesteparten av veien. Vi begynte å nærme oss 24 timer uten søvn, og var faktisk en smule sliten etter hvert. Kvart i to ankommer vi York, og registrerer at været ikke er noe bedre her. In a flash of inspiration finner jeg dermed ut av vi ikke skal benytte oss av taxi'ene som står i kø utenfor stasjonen, men heller gå til Lodgen vi skal bo på. Toma er, helt korrekt, rimelig skeptisk og stemmer for taxi, men jeg gir meg ikke. Jeg har jo sett på kartet at det er rett borti hugget, det tar sikkert ikke fem minutter engang å gå dit! Et lite spørsmål til en dame bak en disk bekrefter mine teorier; "St. Pauls Lodge? That's a right, another right, and right again." Tre ganger høyre? Det høres jo ikke langt ut, la oss gå! Tenkte jo ikke på at det kan være det er langt mellom hver gang man skal ta til høyre da… Og at damen ikke har tatt med små stikkveier i sin forklaring… Så det ble et godt stykke å gå, med et par bomturer ned i små høyrevendte blindveier før vi endelig, etter ca en halvtime i piskende regn, fant frem til stedet.

St. Pauls Lodge

Våt og sliten ankom vi et veldig koselig B&B med vegg-til-vegg teppe i alle rom og en skikkelig "engelsk" atmosfære. Vi innkvarterte oss på rommet og bestemte oss for å slappe av med litt Vikingfjord, det var jo tross alt flere timer siden sist vi inntok alkohyler :p I firetiden, på stigende bris og uten skikkelig søvn på ca 31 timer, tok vi oss en tur inn til York sentrum for å finne et sted å spise middag og se oss litt om. Vi endte opp ved katedralen, York Minster, og gikk innom pub'en York Arms som Toma husket igjen fra forrige besøk. Kan absolutt anbefales, meget godt øl – Alpine Lager – til veldig rimelig pris, £1,85. Matserveringen var desverre avsluttet for dagen på denne pub'en, så vi gikk rett over gaten til resturanten "Plunkets" og spiste en bedre middag der. Egentlig hadde vi planlagt å stikke innom pub'en igjen etterpå og få oss en pint til før vi gikk tilbake til St. Pauls, men den første (og muuuligens vodkaen) satt fremdeles såpass godt i at vi heller satset på å gå tilbake med en gang.

En ufrivillig byvandring

Når vi da sånn i sekstiden setter kursen mot Lodgen, finner vi ut at det ikke er så veldig enkelt å sette en kurs når man ikke er kjent i en ny by uten kart og med alkoholisert stedssans... Så vi går i "den" retningen, for "det var sikkert bortover her vi kom fra". Noe det ikke var. Og ikke neste gang vi valgte retning, eller gangen etter det heller. Tilslutt ender vi opp ved en byport vi "kjenner igjen" fra avstand, men som selvfølgelig viser seg å ikke være den vi kom gjennom tidligere på dagen når vi kommer helt bort. Da måtte vi bare innse at vi hadde gått oss godt og grundig vill...

Men løsningen viste seg å ikke være langt unna for et par hoder som nå hadde begynt å nærme seg edrueligheten igjen etter all traskingen: Det henger jo bykart på busstoppene til sightseeing-bussene! Plutselig visste vi hvor vi var (på helt feil kant av byen) og hvor vi skulle (langt, langt vekke). Så vi begynte å gå igjen, endelig i riktig retning! Gleden var stor når vi begynte å kjenne oss igjen i gatene og vi visste at nå var det ikke langt tilbake til toalettet!

Alt i alt gikk vi i rundt tre timer i hjertet av York, noe som absolutt ikke er negativt. Det er en flott by med mye å se, og vi har nå (noe ufrivillig) allerede funnet en del av severdighetene som vi gjerne skal besøke igjen i løpet av de neste dagene. Tilbake på rommet bestemte vi oss for å slappe av og se en film før vi gikk tidlig til sengs, noe som resulterte i at begge to sovnet ca fem minutter inn i filmen og sov til neste morgen.