Valg '09

Så var dagen atter kommet hvor det var tiden for stortingsvalg i vårt langstrakte land. Men for første gang siden fylte 18 år, vurderte jeg i år å la være å stemme. Ikke av latskap, men som en protest mot valgkampens overfladiskhet, generalisering og partienes manglende evne og vilje til å ta standpunkt. Jeg anser meg selv som en gjennomsnittlig politisk interessert person. Jeg engasjerer meg i saker som jeg føler betyr noe for meg, men jeg sitter ikke i timesvis og nileser de forskjellige partiprogrammene.

Når jeg da ønsker å navigere i den politiske jungelen, søker jeg etter enkle kart og veibeskrivelser. Dette føler jeg at denne valgkampen har vært eksepsjonelt dårlig til å tilby. Jeg har sett en del debatter på TV, jeg har lest en del i media på nett og papir, og jeg har besøkt de respektive partienes hjemmesider. Over alt er det samme visen, ”Norge trenger forandring, alt er så gale, og vi skal gjøre Norge til et bedre sted bare du stemmer på oss”. Javel, vel og bra det da, men mine spørsmål står fremdeles i stor grad ubesvart.

- Hva trenger å forandres?
- Hva er så gale?
- Og hva i alle dager skal akkurat dette partiet gjøre for å forandre tilstanden etter de to foregående spørsmålene?

Jeg er kanskje vanskelig og obstanasig nå, men det jeg vil ha er en oversikt over hvilke saker jeg gir min støtte til med min stemmeseddel. Og aller helst vil jeg ha denne oversikten fra en upartisk, objektiv tredjeperson, som kan oppsummere de forskjellige partiene uten å dømme, uten å komme med all den svadaen som valgkampen ellers har vært preget av. Jeg ønsker at noen kan stille konkrete spørsmål, og kreve konkrete svar, slik Bjørnar Dahl gjorde i valgsendingen fra Oslo fengsel (les mer på NRK). Dette var valgkampens høyepunkt for min del, når politikerne faktisk ble stilt til veggs av en debattmotstander som ikke var politiker, men en person som kjenner så alt for godt på kroppen hva politikernes politikk faktisk fører til. Ja til flere slike debatter, ja til direktesnakk om politiske spørsmål! Jeg håper bare politikerne som deltok her fikk en liten tankevekker i ettertid, at deres standpunkt (vinglete eller bastante) faktisk påvirker oss som lever i dette landet.

Så når jeg gikk til stemmelokalet idag, hadde jeg fremdeles ikke bestemt meg, selv om jeg hadde funnet ut at det å avstå fra å stemme egentlig ikke var et valg for min del. Jeg skulle stemme, om det så var blankt. Rett utenfor stemmelokalet traff jeg på en ”stemmetigger”. Klokken seks på kvelden valgdagen står det jommen meg en person og vil gi meg stemmeseddelen til Rødt før jeg i det hele tatt har gått inn i lokalet. Greit nok, jeg var fremdeles usikker på hva jeg skulle stemme, og sikkert flere med meg, men hva i alle dager forventet denne personen å oppnå med dette? Den eneste grunnen jeg kan se for meg at noen faktisk tar imot en stemmeseddel fra ”stemmetiggeren”, er at vedkommende allerede hadde bestemt seg for å stemme Rødt, og hadde puttet samme seddel i urnen uavhengig av utdelingen på utsiden. Jeg som usikker stemmegiver kommer ikke umiddelbart til å kaste av meg all tvil og spontant bestemme meg for å stemme på Rødt bare fordi jeg har fått en seddel, og en som allerede har bestemt seg for hva han eller hun skal stemme kommer ikke til å ombestemme seg og heller stemme på Rødt fordi han eller hun fikk en papirlapp i hånden to minutter før stemmeavgivning. Total meningsløs bortkasting av tid for ”stemmetiggeren” spør du meg.

On a side note, det har ikke vært noe godt år for domenehaiene som sikkert håpet å tjene godt på valget. Et kjapt whois-søk på norid på domenene valg09.no, valg2009.no, stortingsvalg09.no og stortingsvalg2009.no, viser at lykkejegerne har begynt å kjøpe domenene allerede i 2005... Lykke til med å kvitte dere av med dem, jeg så valg09.no ligge til salgs til rundt 15000,- for noen dager siden. Og nå er det for sent ;) Men domenene er kjøpt opp helt frem til valg13.no, så jeg synes staten gjorde en god prioritering i 1999 når de rett og slett kjøpte domenet valg.no. Så kan haiene svømme rundt med tallene, mens hoveddomenet bare ler :p

Det var dagens valg-rant, nå skal jeg snart sette meg til i godstolen og se på litt valgsendinger.

Godt Valg!

York, dag 6

Maratondagen

Idag har vi sett hele York på 6 timer! Eller, vi har i det minste sett store deler av byen... Igår kjøpte vi hvert vårt Yorkpass, et kort som gir gratis adgang til en haug med forskjellige attraksjoner og lignende i York og omegn. Først på listen stod Jorvik Vikingsenter, og her er et lite tips til alle som skal til York og vil innom Jorvik, gå tidlig på dagen, helst rett etter åpningstid, og gå en ukedag – ikke helg. Besøkende slippes nemlig inn i puljer, og det tar ca 5-10 minutter mellom hver pulje slippes inn. Dermed blir køene ofte riiiimelig lange ut på dagen og spesielt i helgene. Vi kom ca kvart over ti på morgenen på en mandag før fellesferien i England (stedet åpner klokken ti), og allerede da måtte vi stå litt i kø. Ikke lenge heldigvis, men det viser bare hvor fort det dannes køer her.

Et annet tips – ikke planlegg hele dagen på vikingsenteret. Å si at en time her er mye, er ikke å overdrive. Nå trykket riktignok ikke vi på alle knapper og leste hver enda lille plakett på veggene, men vi brukte uansett ikke mer enn ca en halvtime på hele prosjektet. Ei heller er det særlig lurt å bruke masse penger på inngangspenger, kjøp heller det nevnte Yorkpasset. Om du står i luken og kjøper billetter for en dyr penge tror jeg nok at du kan bli skuffet over hele prosjektet. Med Yorkpasset kommer man gratis inn, og muséet er en fin start på en sightseeingdag i byen, men som sagt, ikke noe å planlegge hele dagen rundt.

Etter Jorvik hadde vi tenkt oss til York Dungeon, men stedssansen var ikke helt til stede denne morgenen. Så istedenfor å ta til høyre tok vi en venstresving, og kom forbi Fairfax House. Dette er et gammelt hus fra 1700-tallet som er møblert likt et hus fra den tiden, med ekte møbler og gamle folk som sitter i hvert rom. Nå er riktignok ikke den eldre garde en del av utstillingen, de var faktisk guider som bare hadde som oppgave å snakke og fortelle om det rommet du var i akkurat nå (selv om et par av de riktignok så ut som om de hadde vært tilstede da huset ble bygget... Nei, det var ikke særlig snilt sagt... De var koselige og pratsomme, og vi brukte en del minutter lenger her enn vi hadde tenkt til å begynne med, for vi ble stående og prate med disse beboe... ehh... guidene).

Fookin' hell!

På vei ut fra Fairfax fikk vi forklart veien til York Dungeon, som faktisk bare lå rett rundt hjørnet. Vi tuslet ned mot en bygning som stod i full fyr og flamme, i alle fall om all røyken som stod ut døren var noen indikasjon. Hvilket den ikke var, for det var bare show og stemning i inngangspartiet til Dungeon. Vi kommer inn døren og blir møtt av to jenter som smilte pent og vennlig og ba meg kappe hodet av Toma med en øks, mens de tok bilde... En helt vanlig dag i York med andre ord. Etter å ha vist Yorkpasset og latt være å kjøpe dyre dyre informasjonsbrosjyrer til en sinnsyk penge, gikk vi med freidig mot videre inn i fangehullet. Her var de vanlige gimmickene, høyttalere med stønnelyder og dukker i hjørnene som plutselig ble lyssatt idet trykkluftkompressorene gikk amok og sendte full storm i ansiktene våre. Same old same old med andre ord, ingenting som egentlig skremmer mer enn man lar det skremme.

Tenkte jeg... Vi har nå altså vandret et stykke inn i bygningen, for ikke lenge siden skimtet jeg de som gikk foran oss og hadde dermed en viss peiling på hvor vi skulle. Vi ble nå ruslende rimelig rolig gjennom gangen, og leste på informasjonen på veggene og så på de stakars maltrakterte dukkene som satt rundt om kring. Jeg likte meg egentlig ganske godt der, helt til en av dukkene plutselig ikke var stasjonær lenger, og befant seg rett bak ryggen på meg. Og begynner å snakke til meg. I en mørk gang. Uten at jeg har hørt noe som helst bevege seg. Jeg innrømmer at jeg kvapp rimelig godt til der! Men jeg er stolt over at jeg hverken hoppet eller hylte, men det kom gloser (jf overskriften...). Hvorpå skuespilleren (ikke dukken nei... var sikker på at det bare var dukker der... så feil kan man ta ja) på nonchalant ultrabritisk utbryter "Now, well, that was kind of rude wasn't it?" og går sin vei... Bare bra for hans del at jeg reagerer med ord (på engelsk faktisk... merkelig det der) og ikke en knyttet neve, kunne blitt en interessant dag det da :p

Men spøk til side, York Dungeon kan virkelig anbefales til alle som ikke har et svakt hjerte og som tør å kanskje drite seg litt ut. Veldig bra gjennomført, med dyktige skuespillere og ikke bare kjedelige dukker og blikkbokslyd fra knitrende høyttalere.

Men nå er det på tide å finne sengen, toget går klokken 07:23 i morgen tidlig og det hadde vært litegranne kjedelig å miste det. I løpet av i morgen ettermiddag er vi tilbake i Bergen :D

York, dag 5

Idag slo været totalt om. Strålende sol fra skyfri himmel og vaaarmt, nesten for varmt. Ved frokost traff vi på et noe redusert engelsk reisefølge, de hadde kommet tilbake sånn i firetiden om natten, og skulle kjøre tilbake til Bristolområdet i titiden... Får satse på for deres del at det var lite politi på veiene idag...

Vi hadde bestemt oss for å bruke de to siste dagene i York til å være litt "ekte" turister. Idag var det en litt mer organisert byvandring på menyen, og i morgen har vi tenkt å stikke innom alle de forskjellige "must see" attraksjonene som York har å by på. Mange fantastiske smågater og smau rundt om i byen, og her og der ligger det middelalderbygninger innimellom moderne hus, fremdeles i bruk den dag i dag.

 

York, dag 4

Litt sliten etter byturen igår, men ikke mer enn vi kunne leve med. Men merker at alderen begynner å tynge, vi kom i snakk med et annet reisefølge som overnattet her på Lodgen i helgen, en gjeng med engelske gutter som var på tur for å feire ene kompisen sin bursdag. Dette ble behørig feiret med alkohol til frokost klokken ni, alkohol til lunch og et par enheter alkohol rundt middagstider. Pluss store mengder alkohol mellom måltidene. Ikke alle klarte å holde følge, men brorparten gikk faktisk på byn på kvelden – eller i det minste krabbet på byn, et par av de kunne sikkert ikke klart å treffe bakken på tre forsøk engang. Men de konsumerte sikkert mer alkohol på én time enn vi har konsumert hele turen, og fremdeles orket de å gå ut. Mange år siden jeg kunne utføre slike stunt. I tillegg sier Toma at jeg har begynt å få grå hår bak på hodet... Noe jeg ikke tror på i det hele tatt før jeg ser det! Og ikke har jeg tenkt å se etter heller...

Men nok om det. Dagens værmelding: vertikal sjø. Selv om vi er vant til regn i Bergen, må jeg innrømme at jeg skjelden har sett så kraftig nedbør. Jeg er sikker på at jeg så en fiskestim svømme forbi i skulderhøyde på et punkt! Heldigvis lettet det mot ettermiddagen, så når vi bestemte oss for å tusle innover for å finne oss et sted å spise middag kom det faktisk ikke mer enn et par dråper innimellom. Vi endte opp på en koselig italiensk resturant – Ristorante Bari – i byens eldste og Europas best bevarte middelaldergate - Shambles.

Etter middagen gikk vi tilbake til Lodgen (og traff på en redusert, men fremdeles alkoholkonsumerende gruppe) og slappet av med litt dart og et par pils. I motsetning til engelskmennene som tørnet inn tidlig på morningen, tørnet vi inn rimelig tidlig på kvelden.

York, dag 3

Sightseeing

Idag bestemte vi oss for å ta en liten sightseeing med guidet buss rundt i York. York er en by med alt for mye historikk til å klare å få det med seg på en tur på knapt en time, kanskje ikke en måned her vil være nok engang. Men vi fikk i det minste et lite glimt inn i Yorks historie og bakgrunn.

Etter bussturen tok vi en liten spasertur på bymuren, før vi gikk og kikket litt i butikker i og rundt "The Shambles". Bursdagsgave ble kjøpt inn, men det gjenstår og se om Assen gjør seg fortjent til å få noe i år... Da vil jeg i det minste hentes på flyplassen på tirsdag! :p

På ettermiddagen spilte vi dart i stuen, og på grunn av vårt eksepsjonelt fantastiske dartnivå, brukte vi egne regler og stabiliserte nervene med et par fire pint. Av en eller annen grunn begynte dartbordet å bevege seg etter hvert, og vi traff veggen, bordet eller teppet oftere og oftere... I tillegg klarte jeg å treffe meg selv i håndleddet med pilen på samme arm som jeg kastet pilen fra... Ikke spør meg hvordan det gikk til, men jeg synes jeg skulle fått en premie for det eller no :p Ikke verdens enkleste sak det nemlig, bare prøv det selv ;)

York, dag 2

En rolig dag

Overskriften sier det meste. Dag to gikk rolig for seg, etter frokost var vi en tur i York Minster og tilbake til York Arms for en pint og tidlig middag. Kjapp tur innom H&M og HMV og kjøpte litt klær og DVD'er, før vi slappet av på rommet og gikk en tur ut på kvelden. Tydelig at byvanene ikke er så ulike dem vi har hjemme, for det kom ikke særlig med folk på byn før i ti/halv elleve-tiden, og da var jo vi allerede på vei tilbake til Lodgen. Menmen, vi har nå fått sett oss litt om og funnet ut hvor vi har lyst til å gå i morgen, da tenker vi å ha "utedagen" vår her. Kanskje vi bør huske å si fra om at vi vil ha frokosten litt senere på lørdag :p

York, dag 1

Vorspiel

Etter lang og intens planlegging (ca én dag foran pc'en...) var turen til York på plass. Flybilletter, togbilletter og opphold var kjøpt og betalt. Pakkingen tok til kvelden før, og var unnagjort på ca 20 minutter (ja jenter, pakking KAN faktisk gjøres fort). Eneste problemet var å komme seg til flyplassen... Flyet gikk 06:10, og med bilen på verksted ringte jeg min (frem til da) gode venn Assen for å høre om ikke hun kunne kjøre oss (siden hun skylder meg sånn ca trehundreogfjørti kjøretjenester...). Men neida, først tok hun ikke telefonen fordi hun sov til sekstiden (på kvelden ja... Men her skal jeg vel egentlig ikke skrike for høyt, jeg har vært kjent for å klare å forsove meg til jobb klokken ti om kvelden... Steiner og glasshus og alt det der...) og når jeg endelig får tak i henne rett over midnatt så var det en del alkohol inne i bildet. Så, ingen kjøring der i gården, og meg og Toma måtte belage oss på flybussen.

Klokken var nå blitt over tolv om natten, og flyet skulle gå ti over seks, flybussen ut gikk rett over fire. Søvn hadde så absolutt vært en mulighet, men vi valgte heller denne løsningen:

God og brisen, tre og en halv time senere, var det på tide å tenke på bussen til flyplassen. Det var på veien til bussen jeg oppdaget et liiite problem i min ellers så perfekte gjennomføring av planlegging og pakking. Kofferten min har riktignok hjul den kan rulle på, men rekker ikke ned til bakken! Hvis jeg prøver å trekke den etter "rullehåndtaket", er det eneste resultatet at den henger på skrå ca ti centimeter over bakken. Så istedenfor å enkelt trekke kofferten etter meg over brosteinen i de tidlige timer, måtte jeg bære driten...

On a side note: Bergen må være den rensligste byen i verden, her vasker de faktisk fontenene i såpe så de skal være rene og pene:

Eeeller, det kan være det var noen fulle idioter som synes det var ustyrtelig morsomt å hive en flaske Zalo i vannet... Jeg velger å tro det første!

Flyturen Bergen – Amsterdam og Amsterdam – Manchester var ikke mer spennende eller kjedelig enn en vanlig flytur, med unntak av at flytur på uggen mage og fallende rus ikke er helt å anbefale. For at ikke flytur to skulle bli noe anderledes fra flytur én, så drakk vi derfor mer når vi ankom Amsterdam... Jada, øl og pizza klokken 9 om morgenen er fine ting det :p

"Are you talkin' to me?!?"

Flyplasser er skremmende dyr... Store og lunefulle, med uforståelig skilting og permanent sinte og mistenksomme mennesker med walkie-talkie og myndighet til å arrestere deg. Så vi vandrer gjennom dyret som er Manchester International Airport, og kommer til passkontrollen. Her sitter det mennesker som kan tillate eller nekte reisende adgang til landet, med andre ord, folk man gjerne behandler med litt respekt. Så når Toma, med blodskutte øyne og alkoholånde, høyt og på tydelig Sopranosamerikansk utbryter "are you talkin' to me" til en av tollerne i skranken, ser jeg ferien fare ut vinduet og en lang og litt for intim samtale på et bakrom virker rimelig sannsynlig.

Heldigvis humrer bare tolleren vi snakker med, begynner å snakke om norske pass og fotball, og lar oss passere without further ado. Dermed er vi tilbake i normal flyplassmodus, dvs hente baggasje på rullebånd, slentre gjennom grønn sone på tollen og finne ut hvor transporten videre går fra. På vei til toget observerer vi at vi har blitt ønsket velkommen med et bergensvær av beste (verste) kvalitetet: Det høljer...

Togturen til York husker ingen av oss alt for mye av, da lå vi og duppet mesteparten av veien. Vi begynte å nærme oss 24 timer uten søvn, og var faktisk en smule sliten etter hvert. Kvart i to ankommer vi York, og registrerer at været ikke er noe bedre her. In a flash of inspiration finner jeg dermed ut av vi ikke skal benytte oss av taxi'ene som står i kø utenfor stasjonen, men heller gå til Lodgen vi skal bo på. Toma er, helt korrekt, rimelig skeptisk og stemmer for taxi, men jeg gir meg ikke. Jeg har jo sett på kartet at det er rett borti hugget, det tar sikkert ikke fem minutter engang å gå dit! Et lite spørsmål til en dame bak en disk bekrefter mine teorier; "St. Pauls Lodge? That's a right, another right, and right again." Tre ganger høyre? Det høres jo ikke langt ut, la oss gå! Tenkte jo ikke på at det kan være det er langt mellom hver gang man skal ta til høyre da… Og at damen ikke har tatt med små stikkveier i sin forklaring… Så det ble et godt stykke å gå, med et par bomturer ned i små høyrevendte blindveier før vi endelig, etter ca en halvtime i piskende regn, fant frem til stedet.

St. Pauls Lodge

Våt og sliten ankom vi et veldig koselig B&B med vegg-til-vegg teppe i alle rom og en skikkelig "engelsk" atmosfære. Vi innkvarterte oss på rommet og bestemte oss for å slappe av med litt Vikingfjord, det var jo tross alt flere timer siden sist vi inntok alkohyler :p I firetiden, på stigende bris og uten skikkelig søvn på ca 31 timer, tok vi oss en tur inn til York sentrum for å finne et sted å spise middag og se oss litt om. Vi endte opp ved katedralen, York Minster, og gikk innom pub'en York Arms som Toma husket igjen fra forrige besøk. Kan absolutt anbefales, meget godt øl – Alpine Lager – til veldig rimelig pris, £1,85. Matserveringen var desverre avsluttet for dagen på denne pub'en, så vi gikk rett over gaten til resturanten "Plunkets" og spiste en bedre middag der. Egentlig hadde vi planlagt å stikke innom pub'en igjen etterpå og få oss en pint til før vi gikk tilbake til St. Pauls, men den første (og muuuligens vodkaen) satt fremdeles såpass godt i at vi heller satset på å gå tilbake med en gang.

En ufrivillig byvandring

Når vi da sånn i sekstiden setter kursen mot Lodgen, finner vi ut at det ikke er så veldig enkelt å sette en kurs når man ikke er kjent i en ny by uten kart og med alkoholisert stedssans... Så vi går i "den" retningen, for "det var sikkert bortover her vi kom fra". Noe det ikke var. Og ikke neste gang vi valgte retning, eller gangen etter det heller. Tilslutt ender vi opp ved en byport vi "kjenner igjen" fra avstand, men som selvfølgelig viser seg å ikke være den vi kom gjennom tidligere på dagen når vi kommer helt bort. Da måtte vi bare innse at vi hadde gått oss godt og grundig vill...

Men løsningen viste seg å ikke være langt unna for et par hoder som nå hadde begynt å nærme seg edrueligheten igjen etter all traskingen: Det henger jo bykart på busstoppene til sightseeing-bussene! Plutselig visste vi hvor vi var (på helt feil kant av byen) og hvor vi skulle (langt, langt vekke). Så vi begynte å gå igjen, endelig i riktig retning! Gleden var stor når vi begynte å kjenne oss igjen i gatene og vi visste at nå var det ikke langt tilbake til toalettet!

Alt i alt gikk vi i rundt tre timer i hjertet av York, noe som absolutt ikke er negativt. Det er en flott by med mye å se, og vi har nå (noe ufrivillig) allerede funnet en del av severdighetene som vi gjerne skal besøke igjen i løpet av de neste dagene. Tilbake på rommet bestemte vi oss for å slappe av og se en film før vi gikk tidlig til sengs, noe som resulterte i at begge to sovnet ca fem minutter inn i filmen og sov til neste morgen.